Utgjør virkelig globaliseringsmotstandere en fare for Norges sikkerhet?

Det er lett å føle seg maktesløs i møtet med den norske globaliseringsforkjempere. Dette er elitister som gjør alt for å undertrykke alternative standpunkt.

Globaliseringsdebatten i Norge er preget av en konsensus som kveler kritiske stemmer. Det er nærmest ikke grenser for hva man kan bli utsatt for om man er uenig med eliten.

Kveler debatten

Det er ikke lett å være kritisk til den politikken som føres i Norge. Det er liten takhøyde, og vanskelig å nå frem med alternative standpunkt. Hver gang man uttaler seg kritisk til globaliseringen, så blir man møtt med hets og ekstrem motstand. Det kan minne om et forsøk på å mobbe meningsmotstandere så mye at de gir opp. Det er en illusjon at Norge er et sted der man dyrker åpenhet og toleranse for andre sine meninger. Dette er dessverre inntrykket mange får når de hører politikerne snakke om åpenhet. Realiteten er at det er vanskelig å stå frem med kontroversielle meninger i Norge.

Styrt av internasjonale interesser

Hele debatten styres i stor grad av mennesker og organisasjoner som har tilholdssted utenfor landets grenser. Den internasjonale eliten tjener på globaliseringen, og vil unngå en hver debatt. EU er et godt eksempel på en organisasjon som påvirker, og presser Norge til å akseptere mer globalisering. De slår hardt ned på meningsmotstandere, og bruker harde midler for å gjennomføre sin politikk. Norske EU-tilhengere er blant de som er mest ondsinnet i sin kamp mot globaliseringsmotstanderne. Disse finnes spesielt i de to største partiene, Høyre og Arbeiderpartiet. De bruker sin makt til å stikke kjepper i hjulene for alle som er motstandere av europeisk integrasjon.

Pengene bestemmer

Det er selvsagt penger som ligger bak alt dette. Eliten er primært opptatt av å berike seg selv på andre sin bekostning. Derfor har de gjennom historien kjempet for mer globalisering. De vet at mer handel vil føre til mer profitt. De multinasjonale selskapene og bankene er blant de som tjener mest på denne utviklingen. Samtidig ser man at globaliseringen skader mange lokalsamfunn i de fattige delene av verden. Dette er noe finanseliten og deres hjelpere er villige til å stikke under en stol. Når noen er kritiske til denne utviklingen så representerer det en direkte trussel mot elitistene. Derfor bruker de sin makt til å undertrykke de som truer fremtidig profitt.

Det er ikke lett å være globaliseringsmotstander i Norge i dag. Det kan tidvis virke som om man nærmest er en fare for rikets sikkerhet. Den minste kritikk av globaliseringen fører til harde reaksjoner, og noen ganger ren offentlig latterliggjøring. Dette gjør at enhver form for debatt om temaet blir vanskelig. Det er svært få som tør å si hva de mener om utviklingen. Et slikt debattklima bør ikke det norske folk akseptere!