Chávez – fallskjermoberst for de fattige

Få personer har blitt fremstilt på mer negativt vis enn Hugo Chávez. Var han egentlig så ille som media skulle ha det til?

Venezuela har blitt brukt som et eksempel på hvor ille det kan gå når et land velger en sosialistisk leder. Dessverre glemmer altfor mange å nevne de positive sidene ved Chávez sin tid som president.

En opprør mot urettferdighet

Hugo Chávez kom til makten allerede i 1998. Dette var etter en karriere som oberst i militæret, og senere som aktiv revolusjonær. Han ble valgt etter at befolkningen i landet hadde fått nok av de store forskjellene blant folk i Venezuela. Sosialistene ønsket å gjøre noe med den uheldige utviklingen, og folket valget å støtte dem. Nærmest umiddelbart ble Chávez og hans «bolivarianske revolusjon» utsatt for løgner og negativ omtale. Dette på tross av at sosialistene innførte flere reformer som gjorde livet bedre for det store flertallet av befolkningen. Vestlige ledere og medier fremsatte stadig mer urimelig kritikk mot regimet.

Grunnleggende rettigheter

Hugo Chávez sin bevegelse innførte grunnleggende rettigheter som helsehjelp og bedre fordeling av ressurser som mat. Dette har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Disse positive nyhetene blir selvsagt dysset ned i vestlige medier. De ønsker ikke å spre budskap som er negative for globalisering og kapitalisme. Dette viser igjen hvordan eliten kun er opptatt av å tjene penger, og hvor langt de er villige til å gå for og hindre rettferdig fordeling av godene. Chavez fremstilles som en diktator, mens motstanderne er idealister som beundres. Dette er så langt fra sannheten som man kan komme.

Et svik mot folket

Hugo Chávez ble valgt til president i Venezuela på demokratisk vis. Dette var ingen hindring for de opposisjonelle som gjennomførte statskupp i 2002. Presidenten ble avsatt og satt i fengsel på en øy. Mens han oppholdt seg der sirkulerte amerikanske marinefartøy rundt øyen. De hevdet selv at det var en øvelse, og en ren tilfeldighet. Til slutt var det militæret som tok ansvar, og frigjorde Chávez fra fangenskap. Hvor var de såkalt «demokratiske» aktivistene i den vestlige verden? Hvorfor tok ikke europeiske og amerikanske ledere til motmæle? Dette viser en dobbeltmoral som ikke eier grenser. Demokrati er viktig når det er til fordel for vestlige land. Når sosialistene har makten så er demokratiske verdier plutselig glemt. Ironisk nok ble dette glemt fort, og kritikken av presidenten ble bare større.

Nasjonalisering av olje

Chávez har blant annet blitt kritisert for at han nasjonaliserte oljeproduksjonen i Venezuela. Dette har frigjort store ressurser som har gått til å bekjempe fattigdommen i landet. Alternativet hadde vært at store multinasjonale selskaper hadde stukket av med all profitten. Eliten ønsker selvsagt at dette skal skje, og det er derfor ikke overraskende at kritikken har vært så sterk. Nasjonalisering av olje er noe flere land burde gått inn for. Altfor mye penger går til store selskaper som utnytter naturressursene.

En valgt president

Vesten var også kritisk til endringer av grunnloven i Venezuela. Dette på tross av at det ikke var snakk om å gå bort fra den demokratiske modellen. Sosialistene ønsket å gi presidenten muligheten til flere gjenvalg, og de gjennomførte derfor en helt vanlig prosess for endring av grunnloven. Det var aldri snakk om å hindre folket i og velge en annen president. Likevel ble Chávez fremstilt som en diktator gang på gang.

Hugo Chávez har gjennom årene gjort mye for de fattige i Venezuela. Han har tatt ressursene fra de rike, og overført velstanden til en større del av befolkningen. Alt har ikke vært perfekt, men han har likevel gjort et ærlig forsøk på å skape et bedre samfunn. Det er derfor trist at han blir fremstilt som en tyrann, når han har kjempet frem mange positive endringer.